Bakgrunn og historie.
I perioden 2003 til 2007 hadde Ap og Sv flertall i bystyret. Imidlertid startet samarbeidet med Venstre og Sp om felles budsjetter allerede fra 2004. Fra sommeren 2004 og fram til i dag har Ap, Venstre, Sp og Sv styrt sammen ved å vedta et felles budsjett. Krf. var også en del av dette budsjettsamarbeidet ved behandling av budsjett og økonomiplan for 2007 til 2011 ved behandling av budsjett for 2007.

I perioden 2007 til 2011 har Sv, Ap, Venstre og Sp samarbeidet på bakgrunn av en politisk plattform som ble undertegnet etter valget i 2007. Politisk samarbeidsplattform med regnskap for gjennomføring er vedlagt. ( Vedlegg 1)

På bakgrunn av de felles budsjett og økonomiplanvedtak som er gjort mellom Ap, Venstre, Sp, Sv og Krf. i løpet av de siste 7 årene har en rekke prosjekter og mål som partiene hadde i sine programmer gjennomført. (vedlegg 2.)

Etter valget i 2007 ble samarbeidet formalisert gjennom den omtalte samarbeidsplattformen som kom til ved at partienes viktigste saker ble omtalt og laget som en handlingsplan for de fire årene vi nå har lagt bak oss.

Posisjoner ble lagt opp på en slik måte at alle partier fikk sine ansvarsområder, og Venstre tok ansvar for Varaordfører, medlem i formannskap og 1ste. varamedlem, leder av Hovedutvalg Teknisk, medlemmer i alle hovedutvalg med 1ste og 2dre varamedlemsplasser. Venstre tok også ansvar for Vekst i Grenland og KS Telemark. I tilegg ble Venstre representert i flere styrer og råd, samt god representasjon i alle hovedutvalg.

Likevel har partiene klart å beholde sin egenart og samtidig stått sammen etter budsjett og økonomiplan er vedtatt i bystyret.

Avtale for perioden 2011 til 2015.

ORGANISERING
”All makt i denne sal”
I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»
Johan Sverdrup V, 1872

Partienes selvstendighet
Partier i samarbeid krever god forståelse og respekt for det enkelte partis egenart. Derfor vil de enkelte partiers programmer også være førende for det arbeidet partiene skal gjøre i Skien Bystyre. Imidlertid er de samarbeidende partier enige om å søke løsninger gjennom samtaler og møter for på den måten å avklare tidlig de enkeltes partiers behandling av enkeltsaker. Som et grunnlag og plattform for det videre arbeid vil likevel partiene samles om nedenstående politiske hovedpunkter og politisk organisering/styring. :

Bystyre – Formannskap – Hovedutvalg
Kommunen skal styres i tråd med kommunelovens bestemmelser om formannskap, hovedutvalg og saksbehandlingsregler, (KL Kap. 1, 2, og kap. 4 til 14) Det skal være et klart skille mellom administrasjon og politikk.

ADLU opprettholdes og vitaliseres som hovedutvalg. Ettersom ADLU likevel vil inneha mindre sammensatt saksmengde og arbeidsbyrde sammenlignet med andre hovedutvalg reduseres utvalget til syv representanter . Utvalgets mandat gjennomgås med tanke på å arbeide aktivt og retningsgivende med spørsmål knyttet til god personalpolitikk, deltidsproblematikk, likestilling i bred forstand, nærvær/fravær, lærlinger, rekruttering, samt omdømmebygging for Skien Kommune som attraktiv arbeidsplass. Det er et mål å få intensivert arbeidet med å få rekruttert innvandrere og funksjonshemmende til lønnet arbeid.

Kommunen skal organiseres med følgende hovedutvalg og Fagnemd for utmark:
Oppvekst, HO.OP
Næring, Miljø og Kultur, HO.NMK ( Herunder Næringsfond)
Helse og Velferd, HO.HV
Tekniske saker ( HO.TS)
Administrasjons og Likestillingsutvalget ( ADLU)
Fagnemd for utmark (FA.UTM)
Næringsråd. (Skal etableres i samarbeid med næringsforening og andre.)
Rådet for Funksjonshemmede, RÅ.FH
Eldrerådet, ELRÅ
Minoritetsråd/ flerkulturelt utvalg ( Skal vurderes videre)

Visjon
Skien kommune skal av alle oppleves som samarbeidsvillig, åpen og transparent, ansvarlig og fleksibel. Samspillet mellom kommunen, frivillige og private aktører skal være preget av gjensidig tillit og transparente avtaler.

God økonomistyring er overordnet for å skape handlingsrom for framtidsrettet politikk. Tjenestetilbudet skal utvikles i takt med samfunnsutviklingen slik at kommunens innbyggere opplever kvalitet i tjenestetilbudet, Miljøansvaret og miljøperspektivet skal løftes fram og prege alle saksfremlegg til hovedutvalg, formannskap og bystyre.

Partiene vil satses på å styrke byens omdømme slik at kommunen blir mer attraktiv som vertskommune for etablerere og drivere, som hjemkommune for våre innbyggere og som besøkskommune for tilreisende.

Økonomisk styring:
Økonomisk bærekraft i forhold til oppgaver som skal løses er avgjørende. Den økonomiske styringen skal være målrettet med klare ansvarsforhold, klar prioritering mellom formål og nøkternhet når det gjelder nye utgifter. Kommunens utgifter skal tilpasses inntektene. Det skal oppnås enighet om budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år.

Investeringer og drift.
Skien kommune har vært gjennom en periode på 7 år med store investeringer innenfor skole, sykehjem, barnehager, kirker og infrastruktur. Når de igangsatte arbeider med ny Lunde barneskole, opprusting av Menstad U med storhall, Kongerød skole med storhall, den ”røde” skolen, nytt sykehjem på Lyngbakken, Engrav skole, nye lokaler for Kulturskolen og nytt bygg på Marensro med 12 tilrettelagte leiligheter for mennesker med spesielle behov ferdigstilles, vil de fleste større investeringsprosjekter som ble lovet i samarbeidsplattformen være gjennomført.

Kommunen skal være varsom og prioritere sterkt nye store investeringer som genererer årlige økte driftskostnader. Nye tiltak skal ha budsjettmessig dekning for å kunne foreslås og gjennomføres.

Eventuell vekst i økonomien (økt handlingsrom) må kanaliseres til delvis å redusere gjeld, samtidig som voksentetthet i skole og nye ansatte i Helse og Velferd søkes opprettholdt og øket. Videreutvikling av kommunens tjenestetilbud innen skole og helse vil bli prioritert.

Nye investeringer/flere sykehjemsplasser
Skien har behov for ytterligere sykehjemsplasser etter at nytt sykehjem på Lyngbakken står ferdig. Et slikt løft skal gjøres så snart det er klart at Staten bidrar ytterligere slik som forutsatt i de erklæringer som er gitt fra statlige myndigheter, (full dekning innen 2015)eventuelt med andre omprioriteringer/utvidelser innen eksisterende drift som ved å bygge ut eksisterende sykehjem. Kommunen vil bygge ut omsorgsboliger med livsløpsstandard og lett tilgang til hjemmetjenester i nærheten av et servicesenter.

Infrastruktur og kollektivtransport.
Innenfor transport skal økt bruk av kollektivtrafikk være et satsingsområde. Infrastruktur i form av prioritert gjenomkjøring for kollektivtrafikk, fremtidig bybane, gjennomgående gang og sykkelveger, støtteordninger til kollektivtransport og lignende skal prioriteres og forskutteres i påvente av automatiske bomstasjoner i Grenland.

I sak om automatiske bomstasjoner i Grenland, som kommer til realitetsbehandling i løpet av høsten 2011, er store deler av de midler bilistene da bidrar med øremerket kollektivtransport, økt fremkommelighet for kollektivtransport og næringstransport samt økt trafikksikkerhet.

Arbeidet med Århusbru og ringvei nord og vest i tråd med bystyrets vedtak forseres

Landmannstorget skal opprustes til et moderne kollektivknutepunkt.
Kommunen skal ta ansvar ved å tilrettelegge for miljøvennlige løsninger i Skien og følge opp vedtaket om å delta i Framtidens byer for Skien og Porsgrunn . Ved utbedring av veier skal det legges til rette for økt bruk av kollektivtrafikk og framkommelighet for gående/syklende. Gater og fortauer skal ha godt vintervedlikehold med særlig fokus på områder som er adkomst til offentlig kommunikasjon og områder som benyttes mye av fotgjengere.

Det skal arbeides for å bygge ut flere gang og sykkelstier og sykkelforbindelsene Gulset – Sentrum og Skien – Porsgrunn prioriteres. Lokalt skal flaskehalser fjernes og veistandarden utbedres.

Arealplanlegging.
Kommunen skal samarbeide langsiktig og forpliktende med nabokommuner vedrørende transport og arealplanlegging. I rullering av arealplanen skal jordvern og vern av kulturlandskap prioriteres.

Klima og Miljø
Klima og miljø er et viktig tema både globalt og lokalt. I løpet av perioden er det et mål at alle bydeler og hovedtyngden av kommunalt eide bygg skal være tilknyttet fjernvarme. Dette gjelder også aktuelle sentrumsgater. Forholdet biltrafikk / bruk av kollektivtransport er prioritert innsatsområde.

Det er vesentlig at kommunens arbeid med miljø og bærekraftig utvikling rettes inn på felter hvor kommunen faktisk kan gjennomføre tiltak også på kort og mellomlang sikt.

Miljø, klimautslipp og fokus på økt gjenvinning vil være områder som skal prioriteres og gjennomføres hovedsakelig gjennom prinsippet om at ” forurenser skal betale” og ved at det innføres støtteordninger eller redusert eiendomskatt der det bygges/ombygges med reduserte klimautslipp som mål.

Ved utskifting av den kommunale bilparken skal man fortrinnsvis bytte ut til el-biler eller andre typer kjøretøyer som ikke bruker fossilt brensel. Enøk i kommunale bygg skal intensiveres.

Alene eller i samarbeid med andre bygge et anlegg for matavfall for å produsere biogass.
Klima og energiplanen slik den fremgår i ”framtidens byer” for Skien og Porsgrunn skal følges opp.

Jordvern og kulturlandskap
Skien kommune skal håndheve et sterkt jordvern og hindre nedbygging av dyrket mark. Vi ønsker å ta ansvar ved å tilrettelegge for miljøvennlige løsninger i Skien og følge opp vedtaket om å delta i Framtidens byer for Skien og Porsgrunn.

Bevaring og vern av kulturlandskap skal og sikre tilgjenglighet og opprydding til vannfronten og bevare grønne lunger skal følges opp.

Næringsutvikling og Skien sentrum.
Næringsutvikling og satsing på Skien sentrum, må gjøres i nært samarbeid med næringsdrivende og eiere av næring og bygg i sentrum.

Landmannstorget som kollektivknutepunkt rustes opp og forskjønnes.

Det skal arbeides videre med en jernbanestasjon i fjellet v/Landmannstorget.

Sentrumsplanen for Skien er vedtatt i bystyret. Det er imidlertid viktig å nytte de muligheter som ligger i planen til økt satsing på boliger i sentrum, og vurdere mulighetene for å lage gode klimasoner (for eks. tiltak som gjør sentrum attraktiv også i den ”kalde årstid”) med fornybar energi.

Kommunen skal være offensive i forbindelse med alle typer næringsetableringer og være en imøtekommende kommune uavhengig av bransje og hvilken bydel etableringen skjer så langt sentrale regler gir åpning for.

All virksomhet skal stedstilpasses. Nye næringsarealer må sikres. For å lykkes med næringsaktivitet i Skien sentrum, vil kommunen samarbeide tett med gårdeiere og næringsdrivende for å legge rammebetingelsene godt til rette.

Næringsaktivitet i den eldste delen av Skien sentrum må bearbeides særskilt for at Skien sentrum skal videreutvikles helhetlig. Skien og Grenland skal bli et ledende miljø i landet hva gjelder forskning og utvikling, produksjon og anvendelse av alternative energiformer for oppvarming og som drivstoff.

Skien kommune er Telemarks største landbrukskommune og vil vise ansvar ved å styrke og legge til rette for et lokalt og levedyktig landbruk som kan videreutvikles.

Arbeidet med å gjenskape Skien sentrum som et attraktivt og levende bysentrum skal prioriteres. Gjennom en målrettet og overordnet politikk som bidrar til: økt antall boliger og økt handel og næringsvirksomhet i sentrum kan dette realiseres.

Skien skal være en positiv tilrettelegger for et mangfoldig næringsliv, styre i stort og slippe løs i det små slik at detaljfokusering og byråkrati minker.

Vi må ha en infrastruktur som ivaretar kravet til en miljømessig god og framtidsrettet byutvikling. Et attraktivt sentrum styrkes av samspillet mellom bolig, handel og kultur. Det skal tilrettelegges for aktivitet innen kunst og kultur og private initiativ skal ønskes velkommen.

Byen kan forskjønnes ved å ivareta de estetiske verdier som ligger i dagens arkitektur samtidig som kommunen erkjenner at bruk er det beste vern.

Kultur og kulturinstitusjoner.
Kultur har en egenverdi, er viktig for å binde samfunnet sammen, for å skape attraktive bosteder og for styrke kommunens omdømme. Det er et viktig mål at Kulturskolen får gode rammevilkår.

Ibsenhuset skal videreutvikles som den viktige arena vi ønsker Ibsenhuset skal være for byens kulturliv og som kommersiell konferansetilbyder. Ibsenhuset skal fortsatt holde et høyt nivå også nasjonalt.

Biblioteket i sentrum må oppgraderes i Ibsenhuset eller annet sentralt sted i sentrum og ha åpent alle dager.

Integrering og bosetting.
Skien skal ta i mot sin andel i forhold til kommunens størrelse m.h.t bosetting av asylsøkere i god dialog med UDI. I tråd med vitalisering av, og oppgaver til ADLU skal det lages rekrutteringsplan for minoritetsspråklige i offentlige stillinger.

Kommunen vil arbeide målrettet for å ivareta alle som kommer som nye innbyggere, ha fokus på god og relevant norskopplæring og på skolegang.

Kommunen som arbeidsgiver.
De ansatte er en viktig og avgjørende ressurs for å nå oppsatte mål. Politisk og administrativt skal det samarbeides konstruktivt med alle ansatte og deres organisasjoner for å tilby gode tjenester til innbyggerne.

Det er et arbeidsgiveransvar å legge til rette for mestring, utvikling og trivsel i en arbeidssituasjon. Da må også tidsriktig utstyr, hjelpemidler og IT- løsninger være på plass.

Mer delegering av ansvar og myndighet til ansatte lengre ut i organisasjonen med klare myndighetslinjer skal gjennomføres.

Økt fokus på fagkompetanse ved ansettelser og å legge forholdene til rette for etter- og videreutdanning skal være med å skape gode effektive arbeidsoperasjoner.

I samarbeid med ansatte og tillitsvalgte arbeide for å redusere antall brøkstillinger. Målet skal være at alle som ønsker det skal kunne arbeide i større eller i hel stilling.

Skole og Barnehage.
Lærerne er viktigste skole- ressurs. Lærerne må gis bedre tid til å være pedagog og trygg voksenkontakt og kommunen skal ”avbyråkratisere” skolen så langt mulig innen de rammer og føringer som er lagt nasjonalt.

Gradvis skal det innføres en kompetansehevingsperiode for lærere, det skal tilbys etter- og videreutdanning og arbeide for økt lærertetthet.

Kommunen skal styrke innsatsen mot mobbing i skolen. Det spesialpedagogiske arbeidet skal organiseres slik at det ivaretar inkluderingstanken.

Standardheving og godt vedlikehold av skolebygg er god investering og dette arbeidet skal fortsette.

Det er et uttrykt mål at kommunale og ikke kommunale barnehager skal ha like rammevilkår. Fritt barnehagevalg og løpende opptak tilstrebes.

Helse og Velferd.
Kommunen skal kjennetegnes av god, trygg eldreomsorg med varierte og brukerrettede tiltak. Hjemmetjenestene skal stå sentralt i tjenestetilbudet og ledelse og organisering bør kontinuerlig søkes forbedret.

All organisering av velferdstjenester skal baseres på sammenhengen mellom brukertilfredshet, ansattetilfredshet og god ressursforvaltning. Det skal prioritere mer midler til etterutdanning og kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren slik at samhandlingsreformen kan gjennomføres.

Kommunal drift har som fremste mål å utvikle tjenestetilbudet innen vedtatte økonomiske rammer, i takt med samfunnsutviklingen og slik at kommunens innbyggere opplever kvalitet i tjenestene.

Kommunen skal ha et variert og sammensatt tjenestetilbud for innbyggerne. I dag løses mange kommunale samfunnsoppgaver i et samspill mellom kommunen, ideelle og frivillige organisasjoner og private. Dette skal fortsette på den måten som gir innbyggerne og kommunen den beste mulige måten å drifte på. Det vil uansett alltid være kommunens ansvar å sørge for god kvalitet og tilstrekkelig kvantitet i tjenestetilbudet.

Arbeide for å bekjempe fattigdomsproblemer og bostedsløshet i kommunen skal prioriteres, bl.a. gjennom etablering av flere bemannede botilbud for rus- og psykiatripasienter.

Hvordan skaffe handlingsrom
Når prioriteringer som omtalt over skal realiseres er det viktig å se på alle muligheter for økt økonomisk og organisatorisk handlingsrom. Endringer av tjenestetilbudet, endring av inntekts og utgiftssystemet, og en skattevekst i tråd med resten av landet vil gi noen muligheter. Nedenstående ramme viser noen vurderinger som skal utredes nærmere

1.Økt skatteinngang og omlegging av inntekts og utgiftsystemet (statlige overføringer) k
2.Egenbetalinger som øker i takt med inflasjonen vil ikke føre til reduserte inntekter.
3.Det foregår en utstrakt byggevirksomhet og økning av bygningsmassen totalt i Skien. Dette vil gi økt volumvekst og kan gi mer inntekter til kommunen.
4.Kommunen eier i dag bygg og boligeiendommer. Det må vurderes i et økonomisk perspektiv om det er mer lønnsomt å leie enn å eie. Salg av eiendommer og boliger må fortsette slik at midler frigjøres og slik at mennesker i størst mulig grad eier sine boligenheter.
5.Kontinuerlig vurdere oppgaver og arbeidsmetoder i kommunen med sikte på mer rasjonell drift og dermed økt handlingsrom.
6.Vurdere nøye om det er enkelte oppgaver kommunen løser i dag som frigjøres fra kommunens ansvar.
7.Vurdere organisasjonsendringer som frigjør ansatte fra byråkrati til mer tjenester ute blant innbyggerne.
8.Politiske forskjeller.
Blant de samarbeidende partier er det noen forskjeller i det umiddelbare synet på konkurranseutsetting av kommunale kjerneoppgaver. Et hovedelement skal være: Kvaliteten for brukerne skal være minst like godt som i kommunal drift, og at lønns og arbeidsforhold for de ansatte skal følge kommunalt nivå.
Kommunen skal fremlegge alle fakta og sammenligninger og forvaltningskostnader til politisk behandling før eventuell sak om konkurranseutsetting legges fram til behandling. Uansett vil en i slike sammenhenger kunne registrere at stemmemåten i utvalg og bystyre kan være forskjellig mellom de samarbeidende partier.
9.Drift av Skien Lufthavn.
Partiene imellom og internt har vært delt i synet på drift av Skien Lufthavn. De samarbeidende partier tar til orientering at denne saken er vedtatt og avsluttet med godkjente økonomiske rammer av bystyret. Det vil være alminnelig politisk behandling dersom rammene må utvides på samme måte som for alle andre tiltak kommunen drifter. Denne type drift er særlig avhengig av langsiktighet for å kunne videreutvikles. En vil i slike sammenhenger registrere at stemmemåten kan være forskjellig ved behandling i utvalg, styrer og bystyre.
10.Frivillige organisasjoner.
Helhetlig ansvar for tilrettelegging og kontakt med frivillige organisasjoner må synliggjøres sterkere i den politiske organiseringen på samme måte som lokalutvalgene i dag tilligger Varaordfører. Kommunen skal bearbeide dette videre i samarbeid med frivillige organisasjoner.
11.Flerkulturelt utvalg/ minoritetsråd.
Dette spørsmålet skal viderebehandles i samråd med innvandrerorganisasjoner.
12.Næringsråd.
Dette skal utredes og etableres i samråd med næringsorganisasjoner og andre.
13.Lokalutvalg- innbyggerpanel.
Lokalutvalgene er viktige lokalpolitiske arenaer i kommunenes forskjellige geografiske områder. Kommunen skal vurdere muligheten for styrke disses autoritet ved å delegere avgjørelse i åpenbare lokale saker.

Skien 26. sept. 2011.

Underskrifter.

Klikk her

18 av 55 kvinner kom inn i bystyret.
I studio: Maja Foss Five, Trine Flatin og Maria Honerød.

Arbeidsledigheten øker i Telemark.
Intervju med NAVdirektør, Terje Tønnesen

Rød/grønt flertall på fylkestinget.
Intervju med Cristian Tynning Bjørnøe og Tom Egil Flata.

Molvik på fylkestinget.
Intervju med Sigbjørn Molvik.

REC redusere 30 %
Hans Ødegård, tillitsvalgt

Eneste med invandrerbakgrunn.
Dler Khurshidi på telefon.